Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som tjenesteapparatet må forholde seg til. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, slik at han/hun får reell innflytelse på valg som gjøres og hvordan tjenestetilbudet utformes. Det skal legges stor vekt på brukerens ønsker slik at han/hun betraktes som en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår hans eller hennes problem.
Brukermedvirkning har egenverdi, terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene.
Brukermedvirkning er et virkemiddel på flere nivå. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet med tanke på utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. I tillegg har brukermedvirkning en egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet.
Dersom brukeren kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet hans/hennes på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil kunne bidra positivt til brukerens bedringsprosess, og således ha en terapeutisk effekt. I motsatt fall kan hjelpeløsheten mange brukere opplever bli forsterket.
Les mer om brukermedvirkning hos veiviseren.no
Tinn kommune ivaretar brukermedvirkning på ulike måter.
Helsestasjonen
Helsestasjonen har fokus på brukermedvirkning i alt arbeidet som gjøres der.
Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal sikre at barn og ungdom blir hørt, involvert og får innflytelse i kontakt med tjenestene på individ- og systemnivå.
Tjenestene skal jobbe for at barn og unge opplever at deres erfaringer og innspill oppleves som reelle når beslutninger tas opp og nye tiltak skal utformes. På individnivå betyr brukermedvirkning å lytte til det barnet og ungdommen sier og ta de med på råd i saker som angår dem. På systemnivå betyr brukermedvirkning blant annet at representanter for barn og ungdom involveres i utformingen av tjenestene.
Barnehage
Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Den enkelte barnehage har nedfelt i sine årsplaner hvordan barnas medvirkning er ivaretatt i den enkelte barnehage.
Foreldremedvirkning
Foreldresamtaler:
- Tilbud om samtale før barnet begynner i barnehagen
- Tilbud om 1-2 samtaler per år, og samtaler etter behov utover dette
- Tilbud om samtale ved overgang til skole
Foreldremøter avholdes vanligvis to ganger per år.
Foreldreråd
Barnehagen har foreldreråd i henhold til Lov om barnehager § 4. Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna, og skal fremme deres interesser for å oppnå et godt barnehagemiljø. Det bør avholdes minimum to møter per år.
Samarbeidsutvalg
Samarbeidsutvalget (SU) består av to foreldre, to ansatte, styrer og en politisk valgt representant. Samarbeidsutvalget skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Styrer er saksbehandler for møtene og sørger for at viktige saker blir lagt frem. Styrer har forslagsrett, men ikke stemmerett.
Brukerundersøkelse
Skole
Skolen prøver alltid å få til et trepartssamarbeid, det vil si elever, foresatte og skolen selv.
Elevråd
Elevrådet representerer elevene og fremmer deres syn på saker som angår skolen og skolehverdagen. Hver klasse har sin representant i elevrådet.
Elevene har mulighet til å påvirke skolehverdagen gjennom MOT (der dette finnes), elevråd og “Olweus timer”. Sakene blir videre tatt opp med kontaktlærer eller elevrådsrepresentanter.
Olweus undersøkelse
Olweus undersøkelse innebærer å kartlegge mobbing på skolen. Undersøkelsen er for alle barn/ungdommer fra 4. trinn. Undersøkelsen gjennomføres en gang per år.
Olweusmøter for skolene i Tinn kommune
Elevundersøkelse
Elevundersøkelse gjennomføres en gang per år, slik at elevens opplevelse av sitt skolemiljø kommer frem.
Ungdataundersøkelse
Ungdataundersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Alle elever i ungdomsskolen (inkl. Montessori) og alle elever i videregående skole gjennomfører denne. Én fra ungdomsrådet er med i gjennomgangen av resultatene etter undersøkelsen. Videre er elevene med på å planlegge hvordan og for hvem resultatene av undersøkelsen skal presenteres og hvordan undersøkelsen skal brukes i videre arbeid.
Foreldremedvirkning
Foreldremøter avholdes vanligvis to ganger per år. Ved behov avtales det flere.
Foreldreutvalg
Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU): Alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer av skolens foreldreråd. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU) som er foreldrenes stemme ovenfor skolen. FAU skal blant annet sikre reell medvirkning fra foreldre og ha medansvar for at elevenes læringsmiljø er trygt og godt. FAU skal representere alle foreldrene ved skolen og bidra til at samarbeidet mellom hjem og skole er godt. De skal samarbeide med elevrådet, samarbeidsutvalget (SU) og skolemiljøutvalget (SMU).
FAU er hjemlet i opplæringsloven § 11-4.
Samarbeidsutvalg
Samarbeidsutvalget (SU) er skolens øverste rådgivende organ og representerer alle partene i skolen, dvs. elever, foreldre, undervisningspersonale, andre tilsatte og to representanter fra kommunen, hvor rektor er den ene. SU har rett til å uttale seg i alle saker ved skolen, f. eks. ordensreglement, skolens informasjonsvirksomhet, budsjett, skoleskyss, skolevurdering, trafikkforhold, osv.
Skolemiljøutvalget
Skolemiljøutvalget (SMU): Elever, foreldre, ansatte i skolen og en representant fra kommunen skal være representert i SMU. Foreldre og elever skal til sammen ha flertall.
SMU skal sikre at skolen har et systematisk arbeid for et godt skolemiljø. Det skal også være et rådgivende organ for skolen; de kan blant annet be skolen om konkrete tiltak som bedrer skolemiljøet.
Skolefritidsordningen
Skolefritidsordningen (SFO): Foreldremøter avholdes vanligvis to ganger per år.
Skolens samarbeidsutvalg er styre for SFO. Når saker som omhandler SFO skal behandles, skal representanter fra personale og foreldre delta på møter og ha talerett.
Barnerepresentant i Tinn kommune
Alle kommuner skal ha en barnerepresentant i kommunale byggesaker, så barn og unges stemmer høres. Leik skal tilrettelegges for barn og det skal være områder for dette i kommunen. Ungdomsrådet blir ofte med i disse sakene da de har god kjennskap til hva som bør endres, hva behovet er, osv. Barnerepresentanten tar dette videre med de ansvarlige i kommunen.
Psykiatritjenesten
Psykiatritjenesten jobber i stort sett på individnivå i alle deler av befolkningen. Et stort mål er at personen skal føle seg delaktig i den hjelpeprosessen man går inn i. Psykiatritjenesten benytter i stor grad kognitiv tenkning og metode i hjelpen til brukere. Derav også barn og unge.
Kjernen i kognitiv metode og tenkning er å støtte personen i å mestre sine livsproblemer og samtidig hjelpe personen med å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som også kanskje har bidratt til dem. En stor del av hjelpen er at personen selv skal føle at man selv er en aktiv problemløser og medarbeider i hjelpeprosessen. Det bidrar til at personen preger hjelpen en får og man sikrer at brukermedvirkning blir ivaretatt.
Er det personer som har mer sammensatte og større problemer kan IP (individuell plan) være et nyttig verktøy for å ivareta brukermedvirkning på individnivå. Se neste avsnitt.
Mer om brukermedvirkning i skolen
Les mer om elevundersøkelsen 2017 hos Utdanningsdirektoratet
Individuell plan
Individuell plan kan utarbeides for mennesker med ulike behov, f. eks. barn og voksne med ulike diagnoser, medisinsk hablitering, rehablitering, osv. Retten til individuell plan er uavhengig av alder, diagnose og funksjon.
Individuell plan er en strukturert arbeidsprosess hvor tjenester fra ulike fag, nivåer og sektorer ses i sammenheng og innrettes slik at pasient og bruker kan bli i stand til å nå sine mål.
Planprosessen starter med oppnevning av en koordinator, som har en sentral rolle i å tilrettelegge for medvirkning gjennom hele prosessen. Ved valg av koordinator skal det legges stor vekt på brukerens ønske. Bruker skal ha stor medvirkning i planprosessen og skal være avgjørende for beslutninger som tas.