Den nødvendige samtalen er en planlagt og godt forberedt samtale mellom avdelingsleder/-styrer og foreldrene til barnet. Den tar utgangspunkt i en bekymring for et barn, basert på konkrete og systematiske observasjoner av barnet. Målet med samtalen er å etablere et samarbeid med foreldrene rundt tiltak som kan bedre barnets situasjon og fungering.
Det oppleves ofte vanskelig å skulle ta opp med foreldrene hvordan voksnes atferd, ved eksempelvis rusbruk eller psykisk sykdom, kan påvirke og gi konsekvenser for barns utvikling og trivsel. Ved å holde fast på at samtalen er nødvendig for barnets del, rettes fokuset mot det ansvaret profesjonelle har; å sette barnet i sentrum. Her følger noen tips til planleggingen for å få til et konstruktivt samarbeid med foreldrene.
Mål med samtalen
Målene med den nødvendige samtalen er:
- Å dele bekymringer dere har for barnet med foreldrene. Pass på at det ikke handler om en konfrontasjon. Bevar troen på at ingen foreldre ønsker å skade sine barn. Alle er bare ikke i stand til det! Formidle på en respektfull måte.
- Å skape et samarbeid med foreldrene for å sikre barnets utvikling og trivsel.
- Å sette i gang prosesser som kan hjelpe barnet og familien.
- Å avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser.
Ideer til samtalens innhold og fokuspunkter
Dette avsnittet omhandler innhold og fokuspunkter i samtalen. Det tar for seg hvilke forberedelser dere må gjøre, hvordan selve samtalen gjennomføres, refleksjoner etter samtalen og videre oppfølging.
Forbered samtalen godt (Innledningsfase)
- Lag rammer for samtalen; dagsorden, tidsbruk, møtested, møteledelse og referat. Ta høyde for at samtalen også kan være vanskelig for foreldrene.
- Avtal hvem som skal delta i samtalen og innbyrdes rollefordeling.
- Avklar formålet med samtalen.
- Beskriv med stikkord hva bekymringen for barnet går ut på og konkretiser i hvilke situasjoner og hvordan dere ser at barnet har problemer.
- Lag på forhånd en liste over punkter det er viktig å formidle.
- Utgangspunktet for samtalen bør være loggførte observasjoner. Tilrettelegg samtalen slik at det vanskelige blir saklig og faktabasert. Hjelp foreldrene med å avdramatisere samtalen samtidig som alvoret understrekes.
- Vurder hvordan foreldrene best kan få forståelse for og se at barnet har behov for støtte. Øv gjerne i forkant, f. eks med rollespill med kolleger.
- Gå gjennom hvordan dere tror samtalen kan forløpe og forbered alternative muligheter.
- Det kan være hensiktsmessig å tenke igjennom: Hva er det verste som kan skje under samtalen? Og hva er det beste resultatet?
- Fastsett hvor lenge samtalen skal vare.
- Vurder om dere har behov for hjelp fra noen med mer kompetanse i forkant av samtalen.
- Les gjennom hvilke rutiner dere har for slike samtaler på arbeidsplassen. Få kjennskap til prosedyrer i det øvrige tjenesteapparatet i kommunen og hvem dere kan kontakte for eventuell videre oppfølging og hjelp til familien (se kommunens tilbudsoversikt).
- Inviter foreldrene til samtalen med informasjon om samtalens primære formål, tidspunkt, varighet og hvem som vil delta.
- Det er en fordel å være to ved den nødvendige samtalen, hvorav den ene bør være fra ledelsen, mens den andre bør være den som kjenner barnet best.
- Lag på forhånd en liste over punkter det er viktig å få formidlet til foreldrene under samtalen. Kryss av underveis eller etterpå, slik at dere er sikre på å komme igjennom alt.
Selve samtalen (Hoveddel)
- Husk at det er en bekymring dere skal formidle, ikke en anklage. Dere skal informere om hva dere har sett (jf. loggførte observasjoner) som vekker bekymring. Vis respekt for foreldrene ved ikke å være fordømmende.
- Pass på at de også får komme fram med sitt og lytt til hva de har å si. Spør om de kjenner igjen de observasjoner dere har gjort. Gi rom for tenkepauser. Spør foreldrene om de deler vår uro/bekymring.
- Hold hodet kaldt – og hjertet varmt. Dersom foreldrene blir sinte og kommer i forsvar, ikke svar med samme mynt, men gi dem tid til å rase ut. Utrykk forståelse for at samtalen kan oppleves ubehagelig for foreldrene, men hold fast på at den er nødvendig. Husk også at de fleste foreldre vil det beste for barna sine. Når det passer slik, vend tilbake til temaet og de forberedte punktene.
- Hvis relasjonen mellom dere og foreldrene er vanskelig, bør dette tas opp i begynnelsen av samtalen: – Jeg er fullt klar over at vi har forskjellig syn på ting…
- Ha som utgangspunkt for samtalen en holdning om at foreldrene ønsker det beste for sitt barn.
- Balanser beskrivelsen av barnet mellom det som fungerer godt, og er barnets styrke, og det som er vanskelig.
- Bekreft foreldrenes kompetanse og gode intensjoner der disse er til stede.
- Vær barnets stemme.
- Vær interessert og lyttende med tanke på foreldrenes opplevelse av virkeligheten.
- Spør hva de tenker om det som er sagt, og om de deler den bekymringen som dere har presentert.
- Gi plass til foreldrenes tanker, frustrasjoner og eventuell motstand når det er snakk om barnets problemer.
- Tål uenigheter som kan komme. Fokus skal være det som kan bedre barnets situasjon – ikke foreldrenes uenighet.
- Hjelp foreldrene til å forstå forskjell på det som er vanlig for barn og det som vekker bekymring.
- Vær oppmerksom på språkbruk. Hold fokus på å omtale bruk av rus som det og ikke misbruk.
- Gi saklig informasjon om hvordan barn generelt kan reagere når voksne ruser seg. Mange foreldre ser ikke selv sammenhengen mellom barnets problemer og eget forhold til rusmidler og omsorgssvikt.
- Gi plass til foreldrenes reaksjoner samtidig som dere har fokus på nødvendige tiltak for å hjelpe barnet.
- Konkretiser tiltakene dere blir enige om.
- Gi foreldrene rom for å ta inn over seg det som blir formidlet. Endringsarbeid er prosesser over tid. Den nødvendige samtalen forløper seg ofte over flere møter. Avtal derfor en ny samtale med foreldrene slik at dere kan følge opp tiltakene dere har blitt enige om.
- Leder oppsummerer samtalen, og spør om det er behov for oppklaringer eller noe annet foreldre ønsker å samtale om.
- Før dere går fra hverandre, bli enige om hva dere har avtalt. Gjør helst ferdig et kortfattet referat før dere går fra hverandre, der det dere har blitt enige om kommer fram. Begge parter skriver under.
- Ved trusler eller vold: Ved samtale med foreldre om problemer med/omsorgssvikt av barn, forekommer det sjeldent trusler. Men for å være forberedt hvis det skulle skje, er det viktig at man alltid er to tilstede ved samtalen. Blir personalet truet, skal det straks meldes fra til virksomhetens leder, og denne skal vurdere om episoden skal meldes til politiet. Sørg alltid for å umiddelbart etter episoden notere ned hva som har skjedd og hva som ble sagt, så nøyaktig som mulig.
Refleksjoner etter samtalen (Avslutningsfase)
- Fikk dere formidlet bekymringen tydelig nok for foreldrene, og forstod de bekymringen dere har for barnet?
- Er referatet fra møtet skrevet på en slik måte at foreldrene kjenner igjen utsagnene?
- Ble det etablert et godt samarbeid med foreldrene, og ble det satt realistiske mål for å hjelpe barnet?
- Vil oppfølgingsplanen sikre god nok progresjon og endring?
- Hvordan ser bekymringen ut nå? Er den mindre eller større? Hvorfor?
- Hvordan skal det øvrige personalet informeres, og om hva?
- Hvordan har hver og en av dere det etter samtalen? Gi hverandre tilbakemelding på hva som gikk bra og hva som opplevdes vanskelig.
Oppfølging av samtalen
- Vil dere trenge bistand fra andre instanser/profesjonelle for å hjelpe barnet og familien?
- Hvem har ansvaret for videre oppfølging (hvem, hva, hvordan, når)?
- Hvordan forberede oppfølgingssamtalen med foreldrene?