skip to Main Content

Ved bekymring som gjelder alvorlig omsorgssvikt som vold, seksuelle overgrep, omskjæring eller bortføring skal man straks ta kontakt med barnevern eller politi.

Ved bekymring for et barns trivsel skal det tas noen avgjørelser om hvordan og hvem som kan gi barnet best støtte. Bekymringer skal tas alvorlig og det må foretas en vurdering av hvor bekymret man er. Det å gå fra bekymring til konkrete observasjoner handler ofte om å gjøre opp status om hva du har registrert. Det er hos barnet ditt fokus skal være.

Gå fra bekymring til konkrete observasjoner

Bruk loggbok

Loggfør dine observasjoner så objektivt og konkret som mulig, gjerne over litt tid. Husk dato.

Gi observasjoner – ikke konklusjoner.

  • Hva er det du stusser over?
  • Hva er det som gjør deg bekymret?
  • Hva har du sett eller hørt?
  • Hva har vedkommende sagt eller gjort?
  • Hva er det i samspillet mellom barnet og foreldrene som bekymrer deg?
  • Hvordan er barnets evne til å inngå sosiale relasjoner?
  • Hvordan er barnets fysiske tilstand?
  • Hvordan er barnets selvtillit og oppfatning av egenverd?
  • Hvordan er utviklingen i forhold til alder?
  • Hvor lenge har du vært bekymret?

Snakk med barnet og foreldrene

Gjennom hele forløpet er det viktig å kommunisere med barnet og foreldrene, slik at det ikke oppstår bekymring der det kun er snakk om misforståelser.

Gjør en vurdering

Hvor bekymret er du, ut fra signaler som er registrert hos barnet og i samspillet mellom foreldrene og barnet? Vurder barnets tilstand og øvrige situasjon. Hvilket kjennskap har du til familie og nettverk? Se hele familien, ikke bare enkeltbarnet. Har barnet søsken? Ta dette med i det videre arbeidet.

Analyser bekymringen

Bruk de loggførte observasjonene i din analyse av bekymringen.

  • Hva har du sett og hørt? Hva har barnet sagt og gjort?
  • Har du snakket med barnet?
  • Hva er det i samspillet mellom barnet og foreldrene som har gjort deg bekymret?
  • Har andre kolleger uttrykket bekymring?
  • Hvor lenge har du vært bekymret?

Drøft bekymringen og konkluder

Bekymringen drøftes med nærmeste leder. Oppsummer og konkluder om det er grunn til videre bekymring. På bakgrunn av vurderingen bestemmes alvorlighetsgraden av bekymringen, og om det er behov for videre handling.

Handlingsalternativer

På bakgrunn av vurderingene bestemmes det hvordan saken skal følges opp videre på arbeidsplassen, se alternativene A-D skissert nedenfor. Av og til kan det være en viss grad av overlapping mellom de ulike handlingsalternativene.

Alternativ A: Vi klarer dette selv

  1. Tiltak og oppfølging i samarbeid med barn og foreldre.
  2. Eventuelt anonym drøfting med aktuell instans (ressursteam).
  3. Det benyttes et internt notat om bekymring (.docx) eller en loggbok for å dokumentere bekymringen.

Alternativ B: Vi trenger hjelp til vurdering av bekymringen fra noen som har annen kompetanse

Aktuelle instanser er helsestasjon-/skolehelsetjenesten, PPT, eller barnevern.

  1. Bekymringen formidles til de foresatte.
  2. Det innhentes samtykke til å ta kontakt med aktuell tjeneste. Hvis man ikke får samtykke kan saken drøftes anonymt jf. alternativ A.
  3. Tiltak og oppfølging videre planlegges i samarbeid med de foresatte.

Hvis foreldrene ikke samtykker til samarbeid, vurder Forvaltningslovens § 13 b første ledd nr. 5 eller alternativ D.

Alternativ C: Det er behov for en tverrfaglig vurdering av barnet

  1. Bekymringen formidles til foresatte og samtykke innhentes slik at saken kan vurderes på neste ressursteam. Det tverrfaglige teamet består av representanter fra skole/SFO/barnehage, PPT, helsestasjon-/skolehelsetjenesten og barnevern.
  2. Styrer/rektor innkaller til ressursteam. Tiltak og oppfølging planlegges på bakgrunn av de anbefalingene som kommer frem på dette møtet.

Hvis foreldrene ikke samtykker til samarbeid, vurder Forvaltningslovens § 13 b første ledd nr. 5 eller alternativ D.

Alternativ D: Bekymringen vurderes til å være så alvorlig at barnevernet eller politiet må kontaktes

Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf.§ 4-10, 4-11 og 4-12, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24, eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf. § 4-29 (Lov om barneverntjenester § 6-4 annet ledd).

Enkelte former for vold eller overgrep er så alvorlig at du har lovpålagt plikt til å søke å avverge at det skjer. Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses i det du får kunnskap at handlingen vil skje , eller tro at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje. https://plikt.no/#avvergingsplikt 

  1. Bekymringen formidles til foresatte. Det informeres om at det vil bli sendt en bekymringsmelding til barnevernet. UNNTAK: Når du har grunn til å tro at det kan være fare for vold, seksuelt misbruk eller annen alvorlig omsorgssvikt (se pkt. 3).
  2. Bekymringsmeldingen skrives. Det kan være hensiktsmessig at foresatte også skriver under, men uansett skal de ha en kopi av meldingen. Meldingen sendes til barneverntjenesten.
  3. Ved stor bekymring/fare for vold, overgrep, omskjæring, bortføring: Ta direkte kontakt med Barneverntjenesten: 35 08 26 40, Barnevernsvakta: 90 05 33 01, eller politi 02800/112.

Viktig!

Dersom det er uenighet med nærmeste leder vedrørende alvorlighetsgraden av bekymringen, jf. Lov om barnevernstjenester, skal enhver på eget initiativ sende bekymringsmelding til barnevernet (jf. Lov om barnehager § 22 og Opplæringsloven § 15-3). Det kan være nyttig å benytte internt notat om bekymring (.docx) ved melding av bekymring til nærmeste leder, og be om en tilbakemelding før det sendes bekymringsmelding til barnevernet.

Last ned internt notat om bekymring (.docx)

Back To Top