Barn som opplever omsorgssvikt, vold eller andre negative hendelser kan gi uttrykk for dette på ulike måter. Noen ganger forteller barnet spontant. Ord kan komme enkeltvis. Andre ganger sier barnet ingen ting. Kroppsspråk eller atferd som endres, er også kommunikasjon. Det er viktig å se utsagn eller atferd i lys av risikofaktorer og beskyttende faktorer i barnets liv, og vurdere ulike måter å forstå det barnet uttrykker på. Våre egne holdninger, forforståelse, tidligere erfaringer og kunnskap om barnet preger vår måte å analysere situasjonen på.
Det er nyttig å prøve å sette seg inn barnets situasjon og ta dets perspektiv: «Hva skjer når jeg har fortalt dette?», «Har jeg sviktet mamma og pappa?», «Tenk hvis de blir sinte på meg?». Det er viktig å ha god allianse med barnet, men også med foreldrene. På den måten kan vi unngå at barnet opplever lojalitetskonflikt. Det kan være vanskelig å vite hvordan man som ansatt skal tilrettelegge for en samtale med barnet på en måte som gjør det mulig å ta opp et tema på en forsvarlig måte, for eksempel i barnehagen. Dersom man er i tvil om dette, kan man eventuelt rådføre seg med barneverntjenesten eller andre aktuelle drøftingspartnere.
Noen tips til samtalen:
- Vær rolig og ta imot det barnet sier.
- Ikke still ledende spørsmål.
- Vær lydhør i alle situasjoner. Ofte kommer opplysninger når en egentlig holder på med noe annet.
- Ikke lov barnet at dette blir en hemmelighet mellom deg og barnet. Forklar at du må si fra til andre voksne dersom det er nødvendig for å ivareta barnet.
- Bekreft følelser: «Jeg hører at du ble lei deg da…»
- Ikke spør direkte hva barnet følte midt i en historie, det kan være en avsporing.
- Bekreft det barnet har sagt. Sikre at barnet blir tatt på alvor, vis interesse for det som blir sagt.
- Gi barnet gode pauser – ikke avbryt.
- Si: «Kan du fortelle mer om det du sa?» og: «Hva skjedde da du …?». Unngå spørsmål som barnet kan svare «ja» og «nei» på.
- Dersom barnet formidler skyld, er det viktig å holde fokus på at barnet gjorde det beste det kunne i situasjonen.
- Vær oppmerksom på at barnet faktisk kan oppleve å få det verre etter samtalen, fordi konsekvensene av samtalen kan bli annerledes enn hva barnet hadde sett for seg på forhånd.
- Vær klar til å avslutte samtalen når du eventuelt har fått nok informasjon til å overlate oppfølgingen til barneverntjenesten. Marker en avslutning og oppsummer. Gi barnet alternativer til å kunne snakke mer. Forklar barnet hva som vil skje videre dersom det er mulig.
- Snakk med nærmeste leder for å avklare hva dere gjør med informasjonen videre.
- Følg rutiner for eventuell kontakt/melding til barneverntjenesten.
- Pass på at samtalen ikke drar ut i tid.