skip to Main Content

Ressursteam

Ressursteam er en tverrfaglig drøftingsarena der saker anonymt kan drøftes med barnevern, helsestasjon og PPT. Om saker skal drøftes på navn må barnehage eller skole ha foresattes samtykke til dette.

Styrer eller rektor står fritt til å ta med de som har behov for å delta på en slik drøfting.

I tillegg til konkrete saker kan det tas opp generelle problemstillinger som skolen eller barnehagen sitter med. Det innkalles til ressursteam 2 ganger per år, på våren og på høsten. Barnehager og skoler kan be om ekstra ressursteam ved behov.

Mer om ressursteam

Overføringsmøter barnehage og skole

Oktober/november året før skolestart: Møte mellom barnehage, skole, PP-tjeneste og foreldre når det gjelder barn med spesielle behov.

Mai: Overgangsskjema godkjent av foreldre sendes fra barnehage til skole.

Overføringsmøter skole-skole

Oktober: Samarbeidsmøte mellom ungdomsskolens spesialpedagogiske koordinator og kontaktlærer på barneskolen, der det utveksles informasjon.

Februar-april: Møte mellom kontaktlærere 7. trinn og kommende 8. klasse. Målet for møtet er å gå gjennom elevlister, snakke om læringsmiljø, osv.

Samarbeid med spesialisthelsetjenesten, Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)

Det er faste møter med Sykehuset Telemark, Notodden BUP tirsdag hver 6. uke. Deltakere i dette møte er BUP, helsestasjon, PP-tjenesten, psykiatritjenesten og barnevern.

Formålet er å sikre at det er kontakt, samarbeid og kjennskap mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse. I disse møtene drøftes anonyme saker eller felles temaer.

Ansvarsgrupper – Individuell plan

Helsesøstertjenesten koordinerer ansvarsgrupper for barn fra 0 til 18 år.

En ansvarsgruppe kan vanligvis ha disse medlemmene: Helsesøster, fastlege, PPT, fysioterapeut, pedagoger fra barnehage eller skole, NAV-sosial, barnevern og ergoterapeut. Dette varierer ut fra hvilke tiltak barnet trenger og får.

Ansvarsgruppemedlemmene skal:

  • Gi hjelp og støtte til familien med barnet i fokus.
  • Koordinere hjelpetiltak som ekstratimer i barnehage eller skole, støttekontakt, fysioterapi, legeoppfølging/henvisning i samarbeid med fastlege, avlastningshjem, hjelpemidler, tilrettelagt bolig, individuell plan, m.m.
  • Vanligvis er det ansvarsgruppe 2 ganger per år, vår og høst.
  • Sørge for god kontakt med brukerne, og holde hverandre orientert om endringer i hjelpetiltak.
  • Foreldre vil alltid være de største ressurspersonene i ansvarsgruppa da det er de som kjenner barnet best.
  • Det blir valgt en kontaktperson i ansvarsgruppa ut fra hva foreldrene ønsker. Denne skal foreldrene kontakte hvis det er ting de ønsker å drøfte eller få informasjon om. Dette fordi foreldrene ikke skal måtte forholde seg til mange personer, men det er selvsagt greit å kontakte hvem man vil i ansvarsgruppa hvis foreldrene ønsker det.
  • Hvis foreldre/barnet ønsker en individuell plan utarbeidet, er det helsesøster som skal koordinere dette arbeidet i nært samarbeid med de øvrige medlemmer i ansvarsgruppa. Individuell plan fungerer som referat fra møtene.

Lederforum

Lederforum består av rådmannsteam (rådmann, kommunalsjefer og personal- og organisasjonssjef) og enhetsledere i kommunen. Møter skjer en gang i måneden – som regel siste torsdag i måneden.

Se organisasjonskart fra 31.12.17

Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)-møter

SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet blir mer samkjørt og målrettet.

SLT-modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd for å hjelpe norske kommuner til å bruke kreftene sine mest mulig effektivt i møte med disse utfordringene.

SLT-modellen sørger for et samarbeid mellom politi og kommune innen området rus- og kriminalitetsforebygging. SLT er i hovedsak rettet mot barn og unge og deres foreldre og foresatte.

Mål for SLT

Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper.

Det er vel kjent at kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Et effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig avkastning i form av sunnere, tryggere og mer levende lokalsamfunn. Likevel ser vi ofte at forebyggingsarbeidet ikke får de ressursene det burde hatt. Da er det enda viktigere at ressursene som faktisk finnes, utnyttes best mulig. Det er dette SLT-modellen handler om.

SLT-modellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn. Den inkluderer også to andre viktige deler av lokalsamfunnet: Næringslivet og de frivillige organisasjonene.

Når alle disse sektorene møtes regelmessig for å utveksle kunnskap og erfaringer, bli kjent med hverandres arbeidsmåter og kulturer og gjerne samordne tiltak og oppgaver, blir det enklere å drive målrettet forebygging på en mer effektiv måte. Når signaler fanges opp og spres raskere, kan tiltak settes inn tidligere og mer presist – mens faren for dobbeltarbeid og overlapping reduseres.

Dette er nøkkelen i SLT-modellen. Dette er også i tråd med de stadig tydeligere kravene til kunnskapsstyrte beslutninger, både i politiet og hos andre tjenester.

Back To Top